Om testbruk

Om Testbruk

"Pimp my team" !

Argumenter for/mot tester som grunnlag for tilbakemelding:
Ettersom GruppeFokus™ praktiseres online er vi opptatt av at brukere anvender verktøyet forsvarlig. Det kan derfor være av interesse å liste noen argumenter for og imot testbruk fordi disse påvirker tiltro til tilbakemelding generelt.

Argumenter for testbruk:
Det er enkelt å bruke en test dersom den (edb)-teknisk sett er godt tilrettelagt. Dette muliggjør også før-og-ettermålinger for effekt av utviklingstiltak. Det er lett å administrere en test og tid spares. Den gir åpning for meningsfull dialog og struktur for samtaler. Tester fortetter og øker kvalitative og kvantitative informasjonsmengder for brukere. Den formidler også en ny vinkling på det som vi oppfatter intuitivt. Tester fordyper medarbeidersamtaler fordi de avdekker sterke faktorer for videreutvikling og svakere områder som kan forbedres. Er testen statistisk utprøvd gir den brukere bakgrunn og sikkerhet for å kunne verifisere hypoteser og stille mer presise spørsmål på vanskelige områder.. Tester kartlegger emner for utviklingsprogrammer. Tester gir en strukturert arbeidsmodell som stimulerer oppdragsgiver til å nyansere krav til seg selv og til andre. Rapporter oppleves som mer upartisk og objektive. Tester kan utvide samarbeids-forståelse bl.a. gjennom et felles språk og opplevelsesplattform. F.eks. kan egenskaper om ett team sammenliknes med andre team. Anvendelse av tester viser at organisasjoner/ bedrifter tar personalinvesteringer og individuelle utviklings-planer på alvor. Utvikler "Knowledge-management". Tester øker forståelsen for at "personkjemien" klarlegges slik at prosjekter og arbeidsoppgaver har bedre mulighet for å lykkes.

Det er enkelt å bruke en test dersom den (edb)-teknisk sett er godt tilrettelagt. Dette muliggjør også før-og-ettermålinger for effekt av utviklingstiltak.
Det er lett å administrere en test og tid spares. Den gir åpning for meningsfull dialog og struktur for samtaler.
Tester fortetter og øker kvalitative og kvantitative informasjonsmengder for brukere. Den formidler også en ny vinkling på det som vi oppfatter intuitivt.
Tester fordyper medarbeidersamtaler fordi de avdekker sterke faktorer for videreutvikling og svakere områder som kan forbedres.
Er testen statistisk utprøvd gir den brukere bakgrunn og sikkerhet for å kunne verifisere hypoteser og stille mer presise spørsmål på vanskelige områder..
Tester kartlegger emner for utviklingsprogrammer.
Tester gir en strukturert arbeidsmodell som stimulerer oppdragsgiver til å nyansere krav til seg selv og til andre. Rapporter oppleves som mer upartisk og objektive.
Tester kan utvide samarbeids-forståelse bl.a. gjennom et felles språk og opplevelsesplattform. F.eks. kan egenskaper om ett team sammenliknes med andre team.
Anvendelse av tester viser at organisasjoner/ bedrifter tar personalinvesteringer og individuelle utviklings-planer på alvor. Utvikler "Knowledge-management".
Tester øker forståelsen for at "personkjemien" klarlegges slik at prosjekter og arbeidsoppgaver har bedre mulighet for å lykkes.

Argumenter mot testbruk:
Tester kan aldri gi et fullstendig objektivt og sant billede av det hele mennesket og har dermed begrenset verdi. Tester er dyre i drift og kan, - i beste fall, forutsi kun 10 % av individets adferd. Det er bedre å spå i kaffegrut og bruke penger på andre ting. Tester skaper konkurransementalitet som får medvirkende til å unngå sannheter. Organisasjons-utvikling som inkluderer tester oppfattes som en lek der de medvirkende forsøker å overliste testverktøyet. Et meningsfullt testresultat bygger på at medvirkende svarer sant, noe som sjelden er tilfelle. Tester framelsker konformitetsidealer hvor bedriften/ organisasjonen mister den ustrukturerte og kreative "avviker" som går sine egne veier. Tester er meningsløse dersom de ikke settes inn i en sammenheng. Uten en organisasjonsanalyse er det oftest bortkastet å teste individer. Tester fokuserer interessen for mye på enkeltindividet og er uinteressant dersom det ikke finnes arbeids- beskrivelser som samtidig angir hvilke krav som stilles i situasjonen. Tester inngir usikre brukere falsk trygghet. Spesielt overfor linjeledere som ikke alltid fortolker "utviklings-terminologi" med nødvendig distanse. Tester invaderer den privat/personlige integritet og har ofte en dårlig anonymitetsbeskyttelse. Testresultater misbrukes og slarv forekommer. Tester kan provosere medarbeidere og skape en negativ innstilling til organisasjonen.

Tester kan aldri gi et fullstendig objektivt og sant billede av det hele mennesket og har dermed begrenset verdi.
Tester er dyre i drift og kan, - i beste fall, forutsi kun 10 % av individets adferd. Det er bedre å spå i kaffegrut og bruke penger på andre ting.
Tester skaper konkurransementalitet som får medvirkende til å unngå sannheter. Organisasjons-utvikling som inkluderer tester oppfattes som en lek der de medvirkende forsøker å overliste testverktøyet. Et meningsfullt testresultat bygger på at medvirkende svarer sant, noe som sjelden er tilfelle.
Tester framelsker konformitetsidealer hvor bedriften/ organisasjonen mister den ustrukturerte og kreative "avviker" som går sine egne veier.
Tester er meningsløse dersom de ikke settes inn i en sammenheng. Uten en organisasjonsanalyse er det oftest bortkastet å teste individer.
Tester fokuserer interessen for mye på enkeltindividet og er uinteressant dersom det ikke finnes arbeids- beskrivelser som samtidig angir hvilke krav som stilles i situasjonen.
Tester inngir usikre brukere falsk trygghet. Spesielt overfor linjeledere som ikke alltid fortolker "utviklings-terminologi" med nødvendig distanse.
Tester invaderer den privat/personlige integritet og har ofte en dårlig anonymitetsbeskyttelse. Testresultater misbrukes og slarv forekommer.
Tester kan provosere medarbeidere og skape en negativ innstilling til organisasjonen.