-
Som følge av tiltagende kompleksitet innen bedrifters/ organisasjoners tjeneste- og produksjons-prosesser er det ingen gitt å lede "non plus ultra". .
-
Med få utvekster unntatt .., hevdes det at ledelse er å "lede sammen med andre medarbeidere": Det å lede team (grupper) betraktes idag som et felleesforetakende hvor utpekt leder applauderes av de øvrige når han/hun utøver sin "forbannede plikt" samtidig som øvrige teamdeltakere forventes å utøve sine ferdigheter....
-
For å kunne være leder (og medarbeidere) for likeverdige, synes det fornuftig å kreve at man må vite hvem man selv er og hvordan andre oppfatter denne skikkelsen..
-
Fokus settes følgelig på det avgjørende team-samspill hvor ulike personligheter, - med påkrevd kompetanse, bør utfylle hverandre best mulig. Teamets medlemmer må derfor gis muligheter til å klargjøre sine egenskaper og væremåte overfor seg selv og, - med rimelig presisjon, overfor teamets medarbeidere..
-
Mye tyder på at aktiv oppfølging av medarbeideres adferd øker erkjennelsen av komplementære verdiers velsignelser. Ikke minst forsterkes erkjennelsen av at en ”riktig” lederstil er en illusjon i teamsammenheng. Fordi ulike mennesker har behov for ulik motivasjon er det grunnleggende viktig for team-lederen (og de øvrige medspillerne) å kjenne til enkeltmedlemmenes ståsted og operere derfra.
- I slik sammenheng har lederutviklingskurs en misjon ved å belyse generelle team-fenomen eksemplifisert gjennom deltakernes drivhusvirkelighet. Skal det derimot gjennomføres en utvikling hvor teamarbeid står sentralt, må det praktiseres og forankres ”live” i organisasjonens egen hverdagsvirkelighet.
|